Det er høst 1950. Tønnes Andenæs, jusstudenten som hadde solgt forelesningsnotater fra sin brors sagnomsuste forelesninger, fåret oppdrag: Han skal sørge for at studenter får faglitteratur på norsk. Det er etterkrigstid. Studenttallene vokser. Andenæs etablerer en institusjon som skal forme norsk kunnskapsliv i generasjoner. 27. september 1950 blir Universitetsforlaget etablert.
Når vi markerer Universitetsforlagets 75 år, er det særlig forfatterne våre, kunnskapens sentrale bærere og formidlere, vi ønsker å hedre. Professorene, forskerne, fagpersoneneog foreleserne, desom hver eneste dag bygger og former Norge som kunnskapssamfunn.
Ansatte i Universitetsforlaget utenfor Aschehoug villaen. 2025.
En hyllest til deg som forfatter
Universitetsforlagets samfunnsoppdrag er å sørge for at kvalitetssikret kunnskap når ut. Våre forfatteres bøker har aktivt formet generasjoner av studenter, som har tatt med seg det de har lært ut i samfunnsliv og yrkesliv. Dere har skrevet bøker som har bygget fagmiljøer og fagspråk, dere har sørget for at beslutningstakere kan ta beslutninger som bygger på forskning, og dere har bidratt til at Norge har en kunnskapsbasert offentlighet
Fra jussens banebrytende tenkere til samfunnsvitenskapenes pionerer, fra pedagogikkens fornyere til helsevitenskapenes kunnskapsformidlere – arbeidet deres har satt uutslettelige spor i institusjoner, profesjoner og i enkeltmenneskers liv. Bidragene dere har gitt strekker seg langt utover bokhyllene; de lever videre i klasserom, på sykehus, i rettssaler og på arbeidsplasser over hele landet.
Takk for at dere har delt deres kunnskap, visdom og engasjement gjennom Universitetsforlaget. Sammen har vi bygget ikke bare et forlag, men en hjørnestein i norsk kunnskapshistorie.
Møt noen av forfatterne våre
I anledning vårt 75. jubileumsår har vi invitert sterke stemmer og toneangivende fagbokforfattere til å utforske hvordan den tradisjonelle fagboken utfordres, endres og kanskje styrkes i en tid hvor ny teknologi og andre former for publisering preger kunnskapsformidlingen. Bli kjent med noen av våre forfattere, som tenker høyt om kunnskapsformidlingens ukjente fremtid.
Hva skjer hvis læreboken forsvinner?
Vi tok en prat med professor, forsker og styreleder i NFFO Marte Blikstad-Balas om lærebokens fremtid.
Universitetsforlaget, en viktig del av norsk kunnskapshistorie
I 75 år har Universitetsforlaget og våre forfattere vært med på å forme det norske kunnskapssamfunnet. Det startet med en enkel idé om å gjøre kunnskap tilgjengelig på norsk og vokste til å bli en institusjon som har satt dype spor i norsk akademia, utdanningssystem og samfunnsliv. Historien til Universitetsforlaget er unik i norsk forlagsbransje – det er historien om hvordan et studentinitiativ ble til et av landets viktigste kunnskapshus.
Alt begynte i 1950, i en tid da Norge knapt kunne kalles et kunnskapssamfunn. Landet hadde kun to universiteter –ett veletablert i Oslo og ett nyetablert i Bergen. Ved Universitetet i Oslo studerte omkring 4500 studenter, som stort sett leste pensum på engelsk, tysk og fransk. Da en gruppe jusstudenter klaget til studentsamskipnaden over at en medstudent, Tønnes Andenæs, solgte opptrykk av forelesningsnotater, førte det til noe uventet. Studentsamskipnaden hadde allerede planer om å starte et profesjonelt forlag for lærebøker og valgte å ansette nettopp den driftige Andenæs som forlagssjef. Slik ble Universitetsforlaget stiftet.
Artikkel i Studentsamskipnadens internavis fra 1979.
Fra starten av fungerte Universitetsforlaget som både forlag og bokhandel. Med bare seks ansatte etablerte forlagssjefen Andenæs en portefølje bestående av forskningspublikasjoner, lærebøker, populærvitenskap og offentlige publikasjoner. Virksomheten holdt til i et bygg bak Universitets aula, hvor de først solgte bøker ut av vinduet, deretter over disk, før Andenæs etter en utenlandsreise overrasket sine ansatte ved å etablere Norges første selvbetjente bokhandel. Bokbransjen var forferdet. Skulle bøker selges på samme måte som brød og smør, i hyller der man bare kunne forsyne seg? Etter hvert fulgte resten av bransjen etter Universitetsforlaget.
Forlaget vokste parallelt med utdanningseksplosjonen på 1960-tallet, da antall studenter mer enn tredoblet seg. På 1970-tallet utviklet forlaget landets første audiovisuelle læremidler, og på 1980-tallet, da forlaget flyttet inn i postmoderne lokaler på Tøyen, hadde det vokst til over 250 ansatte. I 1988 gikk Gyldendal og Aschehoug inn som aksjonærer, og i år 2000 ble forlaget delt mellom dem, med Aschehoug som eneeier av forlaget som fortsatte under det sterke merkenavnet Universitetsforlaget.
Tønnes Andenæs benyttet de sjanser som bød seg til å skape blest om Universitetsforlaget. Her med Kong Olav - 1960-tallet.
I 1963 overtok Tønnes Andenæs ansvaret for Studentsamskipnadens varehandel. Tønnes Andenæs ble omtalt som verdens første potetselgende universitetsforlegger.
Utsalget for offentlige publikasjoner på hjørnet av Tollbugata og Skippergata.
Søyler, postmoderneistiske effekter og uvante løsninger kjennetegner det nye forlagshusets interiør ved flytting våren 1980.
Gjennom sine 75 år har Universitetsforlaget ikke bare dokumentert, men også aktivt påvirket norsk samfunnsutvikling. De viktigste jussprofessorene kom umiddelbart til Andenæs for å utgi sine bøker. Det gjorde også samfunnsviterne og humanistene. En av de aller mest formative bøkene i norsk kunnskapshistorie ble utgitt av forlaget allerede i 1950 og ble en klassiker: Arne Næss' En del elementære logiske emner, som var en pedagogisk lærebok i saklig argumentasjon, skrevet etter andre verdenskrig for å styrke det nyetablerte demokratiet. Forlaget har formidlet banebrytende norsk forskning, blant annet kvinneforskning på 1970- og 1980-tallet. Da nye fag vokste fram på universitetene, vokste forlagets porteføljer tilsvarende i bredden: sosiologi, statsvitenskap, politisk teori, sosialantropologi, barnevern, vernepleie, sosialt arbeid, idéhistorie og litteraturvitenskap. Universitetsforlaget har også vært en teknologisk pioner med tidlige satsinger på digitale plattformer som Idunn, Juridika og KUNNE.
Bøkene som forandret oss
Arne Næss' logiske grunnbok
– Demokratiets førstehjelp
I sin innsiktsfulle hyllest til Arne Næss' En del elementære logiske emner (kjent som ELE blant tilhengerne) beskriver professor Bernt Hagtvet boken som en «logisk verneplikt» som er essensiell for demokratiet.
Hagtvet plasserer Næss' verk i sin historiske kontekst: Skrevet umiddelbart etter okkupasjonens slutt i 1945 var boken et direkte svar på nazismens propagandatåke og en del av etterkrigstidens demokratibygging. Inspirert av språkfilosofiske strømninger fra Wienerkretsen og opptatt av klarhet i kommunikasjon utviklet Næss et program for presisering av begreper og saklig argumentasjon.
Hagtvets gjennomgående poeng er at ELE ikke bare var en akademisk øvelse, men et demokratisk verktøy – en metode for å motvirke manipulasjon og forvrengning i offentlig debatt. Med beklagelse konstaterer Hagtvet at dagens universiteter har marginalisert denne typen opplæring, nettopp i en tid der samfunnet igjen står overfor «fanatiserende religioner og ideologier», og der ELEs innsikter kunne fungert som verdifull «demokratisk førstehjelp» mot falske nyheter og konspirasjonsteorier.
- En kjærlighetserklæring til Små steder – store spørsmål
I sin varme og personlige anmeldelse hyller Thorgeir Kolshus Thomas Hylland Eriksens klassiske lærebok Små steder – store spørsmål som antropologistudenters redning og fagfeltets mest tilgjengelige innføringsverk.
Kolshus sammenligner boken med barndomsminnenes Hakkespettboken – et magisk oppslagsverk med svar på alt – og forteller om hvordan han selv desperat søkte etter et eksemplar som førsteårsstudent på 90-tallet, mens han slet med en knusktørr amerikansk lærebok.
Det som gjør Hylland Eriksens verk så enestående, mener Kolshus, er kombinasjonen av oversiktlighet, presisjon og en lekende formidlingsglede som inviterer til nysgjerrighet fremfor tung akademisk alvorlighet.
Boken har ifølge Kolshus satt en ny standard for akademisk formidling i Norge og inspirert generasjoner av antropologer til å formulere klare tanker i forståelig språk – en prestasjon som ifølge anmelderen overgår selv den mytiske Hakkespettboken.
Helga Hernes var viktig for formidling av banebrytende norsk kvinneforskning på 1970- og 1980-tallet.
Med serien «Kvinners levekår og livsløp» ble grunnlaget for norsk kvinne- og kjønnsforskning lagt, og serien ga norsk kvinnebevegelse og likestillingspolitikk en solid vitenskapelig forankring.
Boken var et rettsvitenskapelig og likestillingspolitisk vendepunkt. Den tilbød en analyse av rettssystemets kjønnsnøytrale form versus den kjønnsskjeve fordelingen av tid, arbeid og penger i samfunnet.
